Den filmatiske seriemorderen

(En litt eldre artikkel dette, skrevet i etterkant av masteroppgaven...)

DEN FILMATISKE AMERIKANSKE SERIEMORDEREN

Vi kjenner alle til filmatiske seriemordere som Norman Bates, Patrick Bateman og Hannibal Lecter. Men hvem er de egentlig, som persontyper og karakterer? Og er seriemorderen en uforanderlig og fastlst skikkelse uten evne til forandring, eller er han under stadig utvikling og fornyelse?

3 x M = SERIEMORDEREN

I dagens samfunn og den kulturelle sfren er vi omgitt av livets negative, dystre og mrke sider. Drap og mord har en bred og lang historie og tradisjon som samfunnsfenomen. Ikke rent sjeldent har slike sider ogs ftt sine mindre, sre og lukkede interessegrupper og miljer i samfunnet. Seriemord og seriemorderen kan st som eksempel p et slikt fenomen som har funnet sin vei inn i den mer kommersielle og generelle populrkulturen de siste tirene. Dette har gtt fra frst vre av mindre og spesiell interesse for noen f, til senere bli et dagligdags og breddekkende fenomen innen populrkulturen og i vrt moderne samfunn. Filmen er det medium som kanskje sterkest har bidratt til "masseprodusere" og tydeligst fremvise seriemorderkarakteren. Hvem har vel ikke hrt om og sett Hannibal Lecter, Michael Myers fra Halloween eller den karakteristiske Munch-inspirerte masken fra filmen Scream?! Alt dette er i dag s kjent og en s naturlig del av populrkulturell historie og mangfold at en ikke kommer bort ifra det. Dette er filmatisk skapte karakterer og fenomener, men utvilsomt inspirert og ogs tidvis basert p virkelighetens sanne historier, hendelser og personer. Videre er dette noe som dekker store omrder av folkelige interesser. For markedet er stort, noe antall filmer, tv-program, bker, vandrehistorier samt diverse produkter vitner om. Men la oss spesifikt holde oss til seriemorderen, og sprre hva det er som fascinerer folk ved dette truende og skremmende? Kanskje kan mye, eller i hvert fall en del av svaret, komme klarere til syne ved g nrmere inn p selve karakteren og skikkelsen seriemorderen.

Selve seriemorderfenomenet er alts ikke bare noe medieskapt og filmatisk oppspinn. For uttrykket serial killer stammer fra USA og FBI, og er blant annet en betegnelse formet p bakgrunn av bred erfaring og underskelser av det amerikanske samfunnets virkelige seriemordere. Videre kan en kanskje si at seriemorderen per definisjon er amerikansk, sett blant annet p bakgrunn av det amerikanske samfunnet og dets kultur. Gjennom sider som vold, klasseforskjeller og moral, har han vokst fram i samfunnet, for videre ha blitt adoptert gjennom litteratur, film og media. Amerikansk film har de siste tre til fire tirene levert oss utallige filmer hvor seriemorderen str sentralt i handlingen. Fra Hitchcocks klassiker Psycho i 1960, via The Texas Chainsaw Massacre og Halloween p 70-tallet, til nyere filmer som Scream og Saw-filmene, ser vi at seriemorderen opererer og terroriserer oss gang etter gang. Men hvem er han s, denne seriemorderen?

Tilsynelatende og umiddelbart vil vi kanskje se for oss den filmatiske seriemorderen som en eller annen psykopatisk galning, springende etter en halvnaken blondine som skrikende og klnete forsker lpe ifra ham. Og dette er muligens den vanligste formen av seriemorderen p film, skjnt det er etter min mening ogs to andre gjennomgende typer seriemordere p film. Jeg mener man grovt kan dele den filmatiske seriemorderen inn i tre typer, hvor disse typene baseres p seriemorderkarakterens opptreden og personlighetstrekk p filmlerretet, alts hvordan han fremstilles og presenteres for oss publikum. Disse tre seriemordertypene kaller jeg monsteret, mennesket og mesteren.

Monsteret

Den frste seriemordertypen, monsteret, opptrer veldig karakteristisk ved begynne med og holde en tydelig distanse og vre tilbaketrukket fra sine ofre og publikum. Han skjuler seg gjerne bak busker, hushjrner, i mrket og som regel bak en maske, mens han ofte iakttar og kikker p sine uvitende og kommende ofre. Nr han etter hvert bestemmer seg for angripe, gr han med truende, mekaniske og faste skritt mot sitt bytte, for til slutt (vanligvis) stikke det til dde med en kniv. Det eneste offeret som alltid overlever denne typen seriemorder refereres til som the final girl, jenta i filmuniverset som ikke er som de andre jentene. Hun er ikke seksuelt aktiv, penest eller dummest, men hun innehar mannens sider som handlekraftig, sterk, smart og kunnskapsrik. Etter ha blitt terrorisert i det uendelige, gjerne med flere - i realiteten -skadelige angrep p morderen, klarer hun til syvende og sist ta livet av ham, men da ofte likevel ved hjelp av en annen mannlig karakter. Nr vi s endelig trodde marerittet var over, er morderen plutselig ikke dd likevel, for han str opp fra "de dde" eller han er plutselig sporlst forsvunnet.

Denne typen seriemorder betegner jeg for monster, fordi han synes overleve nesten alt av angrep og skader eller stikker av til slutt. Disse "egenskapene" tenderer mot det overnaturlige i styrke og fysikk. Hans utseende under masken er i de mer ekstreme tilfeller mindre pent, nrmest dyrisk, umenneskelig og Frankenstein-aktig. Monsteret har i det hele tatt et litt mystisk og overnaturlig preg over seg, et filmatisk utiltrekkende og frasttende monster som er fysisk overlegent. Til tross for slike karakteristika, gir verken han eller filmen seg ut for g fullstendig over i det overnaturlige eller overdrevne, men klarer alts holde et visst troverdig preg, om enn ofte i tynneste laget. Denne for oss distanserte, truende, kostymekledde, svrt sterke og brutale monsterseriemorderen, ser vi gjerne igjennom ynene til the final girl, en karakter vi gjerne identifiserer oss med og dermed opplever frykten gjennom. Monsteret kommer tydeligst fram i filmer som Halloween (Michael Myers), The Texas Chainsaw Massacre (Leatherface), The Hills Have Eyes, Wrong Turn, I Know What You Did Last Summer, Urban Legend og When a Stranger Calls. Vi fr ogs se denne typen seriemorder bli kraftig parodiert i Scream filmene. Monsteret opptrer, rent genremessig, vanligvis og klarest innen slasher-filmen, en undergenre av skrekkfilmen.

Mennesket

Den andre typen filmatisk seriemorder man treffer p er mennesket. Denne er p mange mter monsterets rake motsetning p flere punkter. For der monsterseriemorderen i stor grad er distansert, fravrende og dermed fremmed og mystisk, er det nettopp dette mennesket ikke er. Mten denne seriemordertypen fremstilles p gjr at vi lrer ham kjenne. Vi flger ham i hverdagen og hans dagligdagse handlinger og sysler, og kommer derfor mye tettere innp ham enn hva vi gjr med monsteret. Mennesket fremstilles for nettopp det det er - et menneske. For selv om vi med denne typen seriemorder ofte flger tett innp ham i hans blodige og voldelige hverdag, s ser vi at han likevel bare er et menneske han ogs, som alle oss andre. Denne realistiske og portrettliknende fremstillingen av seriemorderen skaper som sagt en mye sterkere flelse av kjenne morderen som person og menneske, noe som ogs i visse tilfeller kan skape sympati og medflelse overfor morderen, til tross for at han alts er en brutal seriemorder. Nye seerposisjoner, sympati og empati mellom oss og morderkarakteren kan oppst, og som publikum blir vi ikke bare lenger skremt og underholdt, men ogs tvunget til ta standpunkt, vurdere og tolke problemstillinger i strre grad. P denne mten bringer menneskeseriemorderen en ny dimensjon og dybde inn i filmen, utover det eventuelt "bare" underholde.

Der vi s situasjoner, handlinger og morderen gjennom offerets yne i tilfellet med monsteret, ser vi med mennesket ting igjennom hans egne yne. Menneskeseriemorderen ser vi klare eksempler av i filmer som Henry: Portrait of a Serial Killer, American Psycho, The Boston Strangler, The Hillside Strangler, Monster, Peeping Tom og Hannibal.

Mesteren

Den tredje typen seriemorder vil jeg beskrive som mesteren. Der de fleste seriemordere, og mennesker forvrig, fr eller siden feiler eller har minussider, har mesteren minimalt av disse sidene. Som hovedeksempel kan vi se nrmere p den kanskje mest kjente filmatiske seriemorderen av dem alle, Hannibal Lecter. Som person og karakter fremstilles og oppfattes han som et menneske som mestrer flere av livets og menneskets utfordrende sider. Han har en evne til ha fullstendig kontroll over alle situasjoner han befinner seg i. Han vrir agent Starling rundt lillefingeren og klarer f opplysninger om de mest personlige og private opplevelser ut av henne. Han fr en fange i nabocella til ta livet sitt bare ved snakke til ham, og han klarer rmme fra alt og alle med en utrolig utspekulert plan. I tillegg ser vi at som person har han en utrolig behersket kroppslig og mental ro, samt sikkerhet i enhver situasjon. Han er ellers en seriemorder med sort humor, estetisk og kulinarisk smak.

Mesteren er rett og slett det nrmeste perfeksjonisme en kommer, i den grad man moralsk og serist kan snakke om en seriemorder som et "perfekt" menneske. Han innehar menneskelige kvaliteter som enhver kan beundre og misunne ham, til tross for at han er en beryktet seriemorder. Ogs karakterer som den utspekulerte og utrolig smarte John Doe i Seven og Keyzer Soze i The Usual Suspects, er klare eksempler p denne typen filmatisk seriemorder. Mesteren hrer til blant sjeldenhetene, rent filmatisk, og kanskje heldigvis vil noen si. For denne seriemorderen er uslelig, og ender ikke p noen mte opp med bli fanget eller lide nederlag overfor politi og detektiv, snarere tvert i mot. Det er nettopp lovens lange arm, og p en mte ogs oss selv, publikum og samfunnet forvrig, som m se seg sltt av et smartere hode. Et hode som i disse nevnte tilfellene ogs retter berettiget kritikk til samfunnet og kulturen vi lever i. Som regel ender likevel den store stygge morderen p film opp med bli fanget til slutt, og det er vel tross alt slik vi liker det best. Det er slik et vestlig samfunn m fungere for bevare hp, tro og tillit til medmennesket og verden vi omgir oss med, i troen p at det gode skal seire over det onde.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits