God gammeldags skrekk takk!

Hva har skjedd med den gode gamle psykologiske skrekkfilmen? Er tidene hvor filmer som Nattsvermeren og Seven skremte vannet av oss forbi? Har disse blitt fullstendig erstattet med blodige voldsballetter av noen filmer? Kanskje har vi blitt immune mot filmatisk skrekk, kanskje krever vi mer av mye innen spenningsfilm. Uansett kan det synes som om antydningens kunst og spenningsoppbygging stadig blir mindre vektlagt innen generell kommersiell spenningsfilm.

Selv om nevnte Nattsvermeren eller Seven ikke akkurat er rene skrekkfilmer, må de i hvert fall kalles psykologiske thrillere, filmer som på en mesterlig måte ga oss spenning i det usette, uklare og antydende, mer enn med ren vold og overlegne audiovisuelle skrekkeffekter. En mellomting er også de filmene som klarer å balansere begge disse sidene for slik å gi et sterkt sluttresultat.

 

Alfred Hitchcock gjordet det tidlig med Psycho, nemlig å sette en standard for denne typen psykologisk thriller hvor menneskers psyke og indre kamp gir seg utslag i fysiske handlinger som mord og drap. Brian De Palma gjorde mye for å oppdatere og skape en mer moderne variant av Psycho i 1980 med filmen Dressed to Kill. Her klarte han utrolig nok, selv om hentydningene og referansene til Hichcocks mesterverk er overtydelige, å skape en nesten like vemmelig stemning, skrekk og overraskende uhygge.




I nyere tid kan filmer som Paranormal Activity og Rec. roses for å i hvert fall ta mørket og dets spenning i bruk, uten å pøse på med for mye og for tidlige effekter. Men kanskje det beste eksempelet, og et kroneksempel på alt som er motsatt av filmer som Saw, Hostel og The Human Centipede, er den fantastiske The House of the Devil av Ti West fra 2009. Her bygges spenningen så til de grader sakte opp at det rett og slett tar en liten evighet før det virkelig skjer noe. Frem til da har man sittet på nåler i spenning temmelig lenge, uten å røpe for mye av hva som skjer. Kunsten å antyde spenning, legge inn (løse) tråder for oss publikum å tolke, gi oss antydninger til hva som KAN lure bak neste dør samt også det å bryte disse forventningene, kan skape mer spenning enn hva Jigsaws blodige skrekkfeller noen gang makter å gjøre.

Blander man inn creepy karakterer og små twister som bryter konvensjoner og klisjéer samtidig, ja så kan man få en vinner og effektfullt skremmende film som disse nevnte filmene! Om man liker spenningen, neglebitingen og det å bli overraskende skremt, mer enn å få en innføring i menneskekroppens anatomi rett inn i stua, ja da er disse psykologiske thrillerne/skrekkfilmene bare å anbefale på det sterkeste!

2 kommentarer

Linda Ramone

11.mar.2011 kl.18:06

Syns paranormal activity er en eleldig film, joda, man skvetter osv, men det er så lite gjennomført. Det blir bare dumt rett og slett. Jeg syns skrekkfilmer har falment veldig med årene, uansett tema så har de bare blitt mer og mer forseggjorte og glorete.

Mine favoritter er helt klart Red Dragon, Wolf Creek, American Spycho, Dawn of the dead, manhunter, scanners og The Stepford wives. Og A space oddysey! Selv om det ikke direke er en skrekkfilm, men jeg syns det er det, selv om mange ikke forstå det.

toreandresin

11.mar.2011 kl.20:09

Linda Ramone:

Hei, jeg tror en film som Para.Acttivity er veldig individuell. Selv synes jeg den funker, blant annet grunnet det utrolig avslappede, uteatralske og naturlige skuespillet, men også fordi det er så brutalt enkelt, uten klare filmatiske trekk. Det jeg derimot tror avgjør om man tar til seg filmen er troen på det overnaturlige, empati, sympati, også videre. Selv er jeg ikke spesielt troende til noe slikt, likevel funker det for meg! :)

Jeg liker også i aller høyeste grad filmene du ramser opp! Spesielt likte jeg Wolf Creek, en film som på mange måter i samme gate som Paranormal A. er så ren troverdig brutal at man føler det virkelig er virkelig det man ser! Slike filmer, amerikanske slashere og seriemorderfilmer, har en lei tendens til å bli iblandet humor og overdrivelser, noe som ikke funker for meg. Wolf Creek derimot er akkurat så skitten og realistisk jævlig som det trolig var for de involverte i virkeligheten...

Skriv en ny kommentar

toreandresin

toreandresin

30, Sandnes

Freelanceskribent med sterkt film- og medieengasjement som aldri sier nei takk til en diskusjon rundt det meste... ;)

Kategorier

Arkiv

hits