'PAX' - hjelp, vi flyr!

Denne helgen har Annette Sjursens hjertebarn 'Pax' endelig norgespremiere. Etter å ha blitt ferdig innspilt for tre (!) år siden, har den endelig blitt teknisk og effektmessig ferdig til å få sin etterlengtede premiere.

Umiddelbart har filmen fått totalslakt i de norske medier, noe som er fullt forståelig. I skarp kontrast til enkelte fine tendenser innen norsk film, er denne filmen som en skamplett å regne. Slik sett føyer den seg dessverre inn i rekken av nesten like mange triste tendenser innen norsk film som kan synes å aldri slippe taket. Andre filmer som 'Maskeblomstfamilien' og 'Svarte Sjeler' er eksempler på andre nyere norske filmer som sliter med samme problemer.

Disse problemene består blant annet i en håplaust gammeldagshet, særlig i karakterfremstilling, manus, teatralsk skuespill og det tradisjonelle trauste norske overskuespilleriet man trodde skulle være passé i 2011. Det største problemet ligger nok likevel hos regissør, manusforfattere, og andre involverte, det er nå engang disse som styrer skuta. Det oppsiktsvekkende og sjokkerende blir derfor hvorfor disse ikke SELV ser hvor håplaust det de lager blir?! Hvordan går det virkelig an å gjøre slik og slik, når det ferdige produktet ser så sykt forferdelig ut?! Blir regissørene tvunget til tauset, forhindret i å gjøre om feil og svakheter, av produsent og økonomiske bidragsytere som ikke vil bruke mer penger på å omgjøre filmene til noe bedre?! Eller er det bare en allmenn forståelse og oppfattelse innad i filmteam om at dette er "bra"?! Det er jo noe som heter 'kjærlighet gjør blind', men det er også et filmatisk ordtak som lyder; 'kill your darlings'!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

toreandresin

toreandresin

30, Sandnes

Freelanceskribent med sterkt film- og medieengasjement som aldri sier nei takk til en diskusjon rundt det meste... ;)

Kategorier

Arkiv

hits