'Pirates... 4' - et trist oppfølgereksempel.

Delvis med seg på laget har han denne gang Penélope Cruz som er erstatter etter at Orlando Bloom og Keira Knightley (smarte som de er?) backet ut. Hun er, trist nok, nærmest det eneste kvinnelige innslaget i rollegalleriet, bortsett fra Johnny Depps feminine karakter og en stakkars havfrue.

Til og med en av vår tids beste og mest prisbelønnede kvinnelige skuespillere i Dame Judi Dench, kjent blant annet som James Bonds sjef M, er redusert til en knøttliten gjesteopptreden. Et lite øyeblikk syntes filmen å kunne bli litt kvalitetstung og interessant igjen gitt, men akk, så feil kan man ta. Innimellom kommer i stedet den ene gamle sjørøvergubben etter den andre i veien for Sparrow, bare for til slutt å møte sin forutsigbare skjebne. On Stranger Tides er dessverre også blitt grepet av 3D-bølgen, skjønt den blir satt opp både i 2D og 3D. For det første er ikke bruken av 3D i denne filmen særlig velbrukt og fengende, for det andre, noe mer alvorlig; den gjør bildene svært mørke, noe som videre stjeler både liv, farger og glød.





Ironisk nok mangler også historien både vitaliteten, humoren og friskheten de første filmene hadde så mye mer av. Av og til kan et regissørbytte være bra, både for enkeltfilmen og for filmrekken i seg selv.

Regissør Rob Marshall synes ikke å ha verken lysten, humøret eller overskuddet med seg i sin Pirates-debut. Der Gore Verbinski i det minst ga oss hesblesende og spektakulære sjømonstre og det som større var, gir ikke Marshall oss annet enn et par blodtørste havfruer, for øvrig filmens beste innslag.

Det meste drukner videre i uendelig mange replikkvekslinger og samtaler, vandring i sand, jungel og høyt gress. Johnny Depps en gang så festlige karakter er også mer utslitt enn før, og kun enkelte replikker sitter som de skal. Man har da i aller høyeste grad gode eksempler på at oppfølgere kan fungere vel så bra som originalfilmen, også selv med ny regissør. Flertallet er vel derimot dessverre likevel i den motsatte enden. Amerikansk film har i lange tider vært så alt for svertet og skyggelagt av dårlige oppfølgere og nyinnspillinger, fullstendig blottet for kunstnerisk, kreativ og nytenkende elementer, alt nedtrampet av økonomiske og finansielle sterkere krefter.

Så lenge publikum fortsetter å løse billett for slikt er det vel ingenting å gjøre med dette, og man kan da heller ikke bebreide amerikanske produsenter for å kjøre safe, man trenger alltid penger igjen for å lage noe. Men, vil den dagen da publikum begynner å vende ryggen til oppgulpsoppfølgere, tamme remaker eller lavpanna film noen gang komme? I så fall kunne hele den amerikanske filmindustrien stått overfor sin mest interessante forvandling noen sinne i moderne tid, sakte men sikkert, til å bli både mer tvingende nyskapende, nytenkende og kvalitetsbevisste.

Selvsagt har vi små bevegelser og forandringer innen amerikansk film også, bare så synd disse bølgeskvulpene ofte er så små blant de gigantiske tsunamiene av kommersfilmer som råder markedet.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

toreandresin

toreandresin

31, Sandnes

Freelanceskribent med sterkt film- og medieengasjement som aldri sier nei takk til en diskusjon rundt det meste... ;)

Kategorier

Arkiv

hits