Geniet M. Night Shyamalan?

Mannen kom som et friskt pust. Med filmen Den Sjette Sansen sprøytet han noe spennende, fascinerende og for mange nødvendig liv inn i en trøtt Hollywoodgenre. Filmen ble en brakhit og fikk flere priser og nominasjoner. Men hva skjedde så med regissør M. Night Shyamalan?

Enkelte, eller det vil si ganske mange, har de siste årene merket seg regissøren og hans filmers regelrett nedadgående kurve, både i kvalitet, spenning og fascinasjon. Den Sjette Sansen (1999) hadde alt en spenningsthriller skulle ha; den tilfredsstilte genrens strenge krav om nifs handling, den funket godt med sine virkningsfulle filmatiske grep, musikk, regi, skuespillere og karakterer, for ikke å glemme den meget kjente twisten på slutten.

Filmen skremte livskiten av publikum verden over, og den var Shyamalans soleklare gjennombrudd som regissør. Både han og hovedrollen ble Oscarnominert, Shyamalan for regien og lille Haley Joel Osment som en av tidenes yngste hovedrollenominerte.

Allerede året etter kom den vanskelige oppfølgeren, i Unbreakable (2000), hvor Bruce Willis igjen var å se i hovedrollen, sammen med Samuel L. Jackson. Filmen ble mottatt litt mer beskjedent enn forløperen, skjønt regissør Shyamalan hadde da litt av et press på seg rent kvalitetsmessig. Også denne gang ga han oss et mysterium vedrørende livets mange gåter, en gåte som kanskje mange oppfattet som litt vel innviklet og mer tung og uforståelig enn den i Den Sjette Sansen. Shyamalan hadde satt sin tone og varemerke; det uforklarlige og mystiske var en helt sentral del i handlingen, samt at en vri på slutten skulle signere hans filmer.

Noe enda mer overjordisk og merkelig skulle bli ingrediensen i hans tredje film; Signs (2002). Denne gang var det det forholdsvis velkjente fenomenet med kornsirkler som skulle til pers. Både romvesen og andre uforklarlige fenomener ble behandlet, igjen uten å gi for klare svar eller overtydelige hentydninger. Filmen tok opp tema som religion og tro sammen med sci-fi-elementer.

Spenningen var der fremdeles, men lå igjen kanskje mer i hva vi ikke fikk se enn hva den viste, noe som er nok et kjennetegn ved regissør Shyamalan. Filmen endte opp med å være litt dvask og skuffende, og falt litt i fisk hva spenningsoppbygging og spennigstopp angår. Ble folk rett og slett litt snurt?

I filmen The Village (2004) ble folk som levde i et lukket samfunn delvis konfrontert med det ukjente og deres frykt. Filmen delte kritikere og publikum. Var dette filmen som startet Shyamalans nedtur? Med Lady in the Water (2006) og The Happening (2008) begynte kritikken for alvor å hagle mot regissøren fra flere hold. Spesielt i The Happening var det tydelig at både spenningen uteble og det hele ble mer og mer blodfattig.

Var historien og utgangspunktet i seg selv for dårlig til å lage film av? Hans siste film Luftens siste mester kan vi egentlig forbigå i stillhet for her lyser det såpass store filmatiske svakheter i flere ledd at man egentlig ønsker å grine. Filmen ble også en av fjorårets største kalkuner. Hva som er regissørens neste prosjekt vites ikke, men man kan jo alltids håpe på et mirakel.

Kritikken

Kritikken rundt Shyamalan og hans filmer kan muligens ligge i mange forskjellige ting. Mange liker sikkert at det skremmende og mystiske skal vises, i hvert fall etter hvert komme mer til syne. Shyamalan liker å legge skjul på ting og ikke gi oss klare svar på livets mange gåter og uklarheter.

Dette kan sikkert irritere hodet av enkelte, mens andre setter mer pris på det. Tematikken er ofte uklar med religion, fantasier, drømmer og gåter, noe som i seg selv gir svevende ?fasiter?. Dette krever videre litt av sin regissør for å fortelles på en god og overbevisende måte.

Kanskje er dette med på å dele hans publikum, og kan det (også) rett og slett virke som om han har mistet litt av talentet rundt det å fortelle en interessant historie på en bra måte? Kritikere har dessuten påpekt at filmene hans er såpass sårbare for enkel logikk at de ofte faller sammen.

Én ting er i hvert fall sikkert, regissøren deler folk i to. Mange holder nemlig M. Night Shyamalan som en av dagens mest undervurderte regissører. Mange nett- og debattforumer tyder på at han fremdeles har en meget stor fanskare. Kanskje er det en forbannelse å starte en stor karriere med en brakfilm som det Den Sjette Sansen ble, kanskje er det en velsignelse. Hvordan den enkelte takler suksess og oppgang er også noe som kan være svært forskjellig.

Publikumstallene og kritikken taler i hvert fall for seg selv; Shyamalans kurve peker nedover. Skal mannen med de spennende og annerledes temaene, de mystiske og alternative eventyrelementene, igjen reise seg, eller skal det gå adundas med hele fyren?! Shyamalan og hans filmer skiller seg i hvert fall ut, tematikk og handling er ofte noe helt for seg selv, dét skal han ha!

Kunne han i tillegg gjort kommende filmer like bra som de er annerledes, ja så hadde jo ingenting vært bedre. La oss bare håpe han får det til i fremtiden, Mr. Shyamalan.

 

(Kilde: Imdb.com)

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

toreandresin

toreandresin

31, Sandnes

Freelanceskribent med sterkt film- og medieengasjement som aldri sier nei takk til en diskusjon rundt det meste... ;)

Norske blogger

Kategorier

Arkiv

hits